Greek English French Nederlands Deutsch Svenska Danish Finnish Norwegian Russian
Checz
 
 Historie
 

Landsbyen og lokalsamfunnet Manoliopoulo finner man i det indre av provinsen Kydonia, 20 km fra Chania i retning mot Kissamos når man kjører motorveien. Når du kommer til Gerani skal du svinge til venstre i Loutraki/Manoliopoulo. Landsbyen ligger cirka 7 km fra Gerani.

De første registrerte dokumenter om landsbyen, stammer fra 1834. I følge den egyptiske folketellingen dette året, bodde det 14 kristne og 3 tyrkiske familier der. (Kilde : Pashley, Travels på Kreta Manoliopoulo, II, 310). I 1881 ble landsbyen innlemmet i lokalsamfunnet Manoliopoulo Alikianos og hadde 122 kristne innbyggere. I 1900 var landsbyen vokst til 187 og 1920 til 223 innbyggere. Samme året ble landsbyen en selvstendig kommune. I 1928 hadde landsbyen 230 innbyggere og har siden det variert i størrelse. I 1940 var det 404 innbyggere, mens det 1951 var 305. I 1961 var det 254 og i 1971 bare 248 innbyggere.

Det er ingen opplysninger om landsbyen i noen av de venetianske folketellingene, så man kan gå ut fra at landsbyen først var bebodd under den tyrkiske perioden. Muslimene i landsbyen må ha forlatt den engang før 1881, ellers ville det vært detaljer om disse ved dette års folketelling. Det blir fortalt at mange muslimer forlot de små landsbyene for å søke tilflukt i de større byene under 1866-1869 revolusjonen.

I følge eldre beboere, ble landsbyen bygget på et sted kalt Kalyves, før den ble ødelagt. Man sier at grunnen til at landsbyen ble ødelagt, var mordet på en tyrker som brukte stien som gikk fra Kayparissos Vatolakkos, hvor han bodde ved Vlihades. De fant hans kropp i et pæretre, dette åstedet blir nå kalt ”Koutsoulakis pæretre”. Koutsolakis var den tyrkiske kommandanten i Vatolakkos. Denne kommandanten besluttet seg til å ta hevn, fordi han mente at den lokale befolkningen var ansvarlig for mordet. Han samlet en liten hær av tyrkere som omringet landsbyen, angrep landsbyen om natten, drepte alle kristne i Kalyves og samtidig brente han også husene deres.

Den eneste som overlevde var en ung mann fra familien Chatzidakis som tilfeldigvis var borte fra landsbyen denne natten. Så snart han fant ut hva som hadde hendt skjulte han seg i en nærliggende bekk (der hvor landsbyens torg er i dag). Derfra lyktes han i å flykte over til en av øyene i Kykladerne. Mange år senere kom sønnen hans tilbake til denne plassen. Terrenget og den tette vegetasjonen ga ham beskyttelse. Hans navn var Manolis-Manolakis.

På området der den gamle landsbyen hadde ligget, ryddet lokalbefolkningen vekk steinene og brukte arealene til dyrking av forskjellige belgplanter til eget bruk.

Da de bygde kirken Agios Antonios, fant de ruinene og 15 kristne graver i det samme området.

I tillegg til Chatzidakis familie, kom resten av befolkningen, enten som flyktninger fra Sfakia (f.eks Katsanevakis Daskalakis) fra Sebronas (Franzekakis) fra Psathogianno (Orfanoudakis) fra Karanou-Anskaf (Stamatakis) eller ved at mennene giftet seg med landsbyens lokale kvinner (som Marinakis fra Alikambos,  Marvedakis, Ventis fra Epius, Manioudakis etc).

På 50 tallet fant man i Melissokipos 6 graver med små leirkrukker som kan datere 450 år tilbake i tid. Hovedkirken Agios Ioannis Rigologos ble bygd på ruinene av en eldre kirke for 93 år siden. Ikonene fra den gamle kirken som nå finnes i den nye kirken, kan dateres 200 år tilbake i tid.

Kilder:  Ordfører i Manoliopoulo kommune, Mr. Marinakis Gregorios
Publishing House: Arsinoe, Kreta, samling av lokale historier, 1985
Publishing House: Georvasakis “Stedet og folket”
Forfatter. Penelope Doudoulaki, 2000

                Manoliopoulo 01.01.2010
Marinakis Emmanouel
President of Cultural Assoc
iation of Manoliopoulo

     copyrights © 2012, manoliopoulo.gr